Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS

En kilde til kunnskap

  • Bureisning i arkivkassa

    I en tid da fortsatt mange valgte å emigrere til USA, ble det tidlig på 1900-tallet startet nasjonale kampanjer og økonomiske støttetiltak for blant annet bureising og nydyrking i Norge. I de vanskelige mellomkrigsårene styrket man denne innsatsen – både nasjonalt og lokalt. Det var lokale nemnder som håndterte dette arbeidet og med det fulgte det arkiv. I tidligere Rauland kommune i Telemark ble dette samlet i en egen arkivkasse – nå deponert ved IKA Kongsberg.

    Det var landhandler O.T.Skolaas som i sin tid lagde en liten trekasse til dette formålet. Småbruksnemnda i Rauland fikk dermed sitt eget transportable arkiv. Tidligere leder av nemnda, likningssjef Bjørn Seltveit, omtalte arkivet som kassa si. Her kunne han finne nemndas journaler fra årene 1927 til 1947, møtebøker for Rauland og Vinje fra perioden 1927 til 1963 og diverse takstprotokoller fra 1908 til 1946. I tillegg til protokollene fulgte saksarkivet. Alt fikk plass i arkivkassa. Arbeidet til nemnda dreide seg i hovedsak om økonomiske spørsmål i en eller annen form - særlig lånesøknader og nemndas vurderinger og tilråinger. Det kunne være lån til bureising ved oppføring av hus eller reparasjoner, taksering av eiendom som grunnlag for lån med mer. Men vi finner også sosiale vurderinger.
     

    Kildene viser at i perioden 1922 til 1948 hadde 94 fått løyve til – og gjennomførte – bureising i Rauland.Årene 1928 til 1939 utgjorde et tyngdepunkt i etableringene med til sammen 70 bureisinger. Innenfor denne perioden er det noen topper i årene 1931-32, 35-36 og 38-39. Av de som fikk løyve, var det totalt 13 som gav opp driften i perioden 1922 til 1948. Fra vurderingene som er gjort om de ulike brukene og driverne, finner vi formuleringen kan ikke fø en familie uttrykt i 57 tilfeller. Formuleringen knapt eller tvilsomt kan fø en familie i ytterligere 13 tilfeller. Noen av brukene var uveisomme, tungdrevne og i bratte hellinger. Andre hadde vannsjuk jord, steinete jord, for lite jord til poteter, dårlige hus med mer. Kun 7 av 94 bureisinger fikk en entydig positiv karakteristikk.     


    I første halvdel av 1900-tallet var det et politisk mål i Norge om å skaffe jord til jordløse, til bureising i form av nye bruk, til nydyrking med tanke på tilleggsjord og å dele opp større bruk i egne enheter. Selv om den politiske enigheten var ulikt begrunnet, var man særlig opptatt av å etablere småbruk. Den viktigste og tyngste satsingen var knyttet til manglende sysselsetting i mellomkrigsårene da store ungdomskull ikke fant nok arbeid i industrien. Men også matmangelen under første verdenskrig og utvandringen til Amerika var tidlige momenter i kampanjen. Og det var nettopp sistnevnte moment som Selskabet til Emigrasjonens inskrænkning sprang ut fra. Selskapet ble etablert i 1908 (fra 1915 kalt Ny jord) og kom til å få en betydelig innflytelse på den nasjonale satsingen. Tiltakene skulle blant annet dempe frykten for at de beste forsvant.
     

    I 1903 ble Arbeiderbruk- og Boligbanken opprettet. Arbeiderbrukene kunne ha et areal fra 5 til 20 mål og boligene kunne ha tomt opp til 5 mål. Lånegrensen var imidlertid så lav at få benyttet seg av tilbudet. Dette bedret seg fra 1915 da staten etablerte Småbruk- og Boligbanken. Særlig fra 1921 ble det lagt vekt på statlige bidrag og lån til bureising – både til enkeltpersoner og til lag. Slike lag kunne organiseres både gjennom fylke og kommune.
    Fra 1921 til 1939 ble det reist knapt 15000 bruk i Norge. Dette utgjorde nær 5 prosent av alle bruk da andre verdenskrig brøt ut. De fleste som satset på nye bruk, hadde lønnsarbeid ved siden av. Slik sett kan man hevde at denne satsingen fikk et svært begrenset resultat.
     

    I romanen Markens Grøde av Knut Hamsun idealiseres bureiseren gjennom hovedpersonen Isak Sellanrå. Men bureisingen kostet ofte mer enn det smakte. En eventuell romantisk forestilling møtte fort realitetene i form av mye arbeid og liten inntekt – en arbeidsbyrde som arkivkassa fra Rauland også kan være et vitne på.


    Knut J. Jordheim
    Formidlingsarkivar


    Kilder:

    Arkivet etter Småbruksnemnda i tidligere Rauland kommune (slått sammen med Vinje 1964), deponert ved IKA Kongsberg

    Skjøtskift, Ingrid 2009 Den Norske Stats Småbruk og Boligbank. Upublisert notat fra
    lokalhistorisk arkiv, Vinje kommune – som innlegg i ovennevnte arkiv

    Pax leksikon: http://mediabase1.uib.no/paxlex/paxleksikon.html

    Store Norske leksikon: http://snl.no




     Fotograf: Vibeke Hammerhaug