Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS

En kilde til kunnskap

  • Forretningsliv i Tønsberg rundt 1890

    Regnskap og bilag er arkivsaker som tradisjonelt sett ikke har særlig høy status i arkivene. Regnskapslovens forskrift om oppbevaring av bilag i 10 år fulgt av kassasjon har vært fulgt av regnskapsfolkene i kommunene i svært høy grad.

    En gang iblant finner vi bilag som har overlevd over hundre år med kommunekasserere. Da kan vi få et ganske detaljert innblikk i pengebruken til kommunen. Isolert sett kan dette gi et interessant oversikt over kommunens økonomiske historie, men i videre forstand kan de gi kunnskap om kommunens næringsliv.

    Tønsberg kommune har en lang serie med regnskap og bilag som i særlig grad kommer fra kommunens tekniske tjenester slike som vei, vann, kloakk, brannvesen, lyktevesen og kommunens bygninger. Rundt slutten av 1880-tallet begynte forretningsstanden å bli ”moderne” i den forstand at de annonserte sine tilbud både via aviser og ikke minst på sine kvitteringer og fakturaer.

    Moderne ”supermarkeder” kommer nesten til kort ovenfor noen av disse forretningene rundt 1890. Vi kjenner kanskje alle til begrepet ”landhandel” der man får alt fra sild til spiker. De fantes jammen i byene også! T.Wessel og E.C.Sahlquist var vel rene spesialforretninger med sine omtaler av seg selv som ”Colonial- og Vinforretning”. Hakket over var Josef Olsen med ”Fedevare- og Kolonialhandel. Speile, Møbler, Kurve, Børster, Bliktøi- og Trævareforretning”.

    Den kanskje mest avanserte var Anders Larsen som i 1892 drev ”Handel med Sild og Fiskevarer – Korn, Meel, Erter, Gryn & Colonialvarer. – Stangjern, Spiger og de almindelige Farve- & Malervarer, - Commissionslager av Gjødningsstoffe samt Skibsprovisionsforretning. Handel med Manufakturvarer, saasom: Klæde, Carsemir og Düffiler, Lærreder og Værkener, Bomuldsgarn fra Solberg Spinderi m.m. – Færdigsyede Herreklæder haves, ligesom Bestillinger paa samme modtages”.

     

     

    Blanding av mat og manufaktur var en ikke uvanlig kombinasjon som fantes bl.a. hos Anton Gran, Marth.Hansen og N.Chr.Evensen med flere. Mat og jernvarer var i sortimentet hos N.Bugge. O.Borge hadde foruten manufaktur og kolonialvare også agentur for Conrad Langaards Tobaksfabrik.

     

     

    Selvsagt fantes også de mer spesialiserte forretningene. Theodor Hvistendahl drev med klær både til voksne og barn. T.Thomsen hadde klær til damer og herrer, mens Rolf Olsen hadde moteforretning for damer. Hermann Dessen og Carl Falck kunne levere bøker, papir, tapeter, musikk og kortevarer mens Th.Marthinsen var gullsmed. Urmaker H.O.Bjørndahl kunne forsyne befolkningen med klokker.

     

    Hos S.W.Leisner på torvet kunne man handle glass og keramikkvarer. L.Christensen hadde byggevarer fra egen dampsag. Smed M.Jørnsen hadde redskaper til hvalfangst og N.Chr.Christensen leverte ”skipsprovisioner”.

     I årene 1888 til 1892 har jeg funnet i alt rundt 30 forretninger med reklamemessig omtale av seg selv på sine fakturaer og kvitteringer. I tillegg kommer rene håndverksbedrifter og forretninger uten egenreklame. Jo da, forretningslivet blomstret i Tønsberg rundt 1890.

    Steinar Marvik