Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS

En kilde til kunnskap

  • Konservering - forebyggende og aktiv konservering

    Forebygging av muggsopp i arkivet

    • Arkivlokaler: Det viktigste utgangspunktet er å sørge for å arkivrommene er i forskriftmessig teknisk stand. Dette innebærer blant annet at temperatur og luftfuktighet er tilpasset materialet som lagres der, og at klimaet i magasinet overvåkes.
    • Mottaksrutiner: Man bør sikre at ikke muggsoppinfisert materiale blir fraktet inn i arkivrom, da det vil medføre spredning til annet materiale via luften.
    • Renhold: Mykotoksiner og glukaner vil over tid konsentreres opp i støv som får ligge lenge (høyt støv, reolstøv, osv.). Her kan det finnes rikelige menger muggsoppsporer. Regelmessig renhold av arkivrom er derfor en viktig forebyggende faktor.
    • Tilsyn og overvåking: Regelmessig tilsyn med arkivmateriale kan hindre at skader som måtte oppstå ikke får utvikle seg over tid. Temperatur og luftfuktighet skal også overvåkes gjennom regelmessige målinger eller logging. For å sikre seg maksimalt bør både makroklima (i rommet), mikroklima (på hylla/i boksen o.l.) og nanoklima (på materialets overflate) overvåkes. 
    • Kunnskaper: Det er viktig at de som håndterer arkivmateriale har tilstrekkelige kunnskaper om fukt- og muggproblematikk, og om farene dette representerer for både mennesker og arkivmateriale. Dette fordi de da lettere vil kunne forhindre, oppdager, og beskytte seg mot muggsopp.
    • Beredskaps- og kriseplaner: Ved vannskader er tid en helt avgjørende for hvor stort skadeomfanget blir. Hvis vannskadet materiale blir stående i over 48 timer, vil det utvikle seg skadelige muggsopper. Det er derfor avgjørende at man har en beredskapsplan klar i fall vannskader skulle oppstå.




     Fotograf: Vibeke Hammerhaug


    Håndtering av muggsopp i arkivet

    Når det er påvist muggsopp i arkivet må det igangsettes tiltak, både for å stoppe nedbrytingsprosessen av materialet og for å beskytte eksponerte personer mot mulig helsefare.

    Hvis man oppdager fuktig, muggskadet eller dårlig luftende arkivmateriale, må man holde dette adskilt fra ikke infisert materiale. Arkivmaterialet bør ikke røres eller flyttes på, med mindre det skal flyttes til en rengjøringsstasjon eller muggsluse. Det anbefales å sperre av og merke hyllene der det gjeldene materialet blir oppbevart inntil det skal saneres.1

    Tørre objekter skal støvsuges slik de står i hyllene før flyttingen til rengjøringsstasjon eller muggsluse. Støvsugeren må ha HEPA-filter for å unngå at muggsoppsporer blåses ut i arkivrommet og evt. til omliggende rom via ventilasjonssystemet. Hyller og glatte overflater kan spritvaskes, men aldri arkivmaterialet. Spritvasking eller annen desinfisering av arkivmaterialet vil drepe de muggsporene som befinner seg på materialet akkurat der og da, men vil ikke ha noen innvirkning på sporene i luften, som i neste øyeblikk vil være tilbake på arkivmaterialet igjen. Dessuten kan bruk av sprit eller andre vaskemidler skade arkivmaterialet ytterligere. 2

    Sanering/rengjøring av muggsoppinfisert materiale må alltid foregå på et dertil egnet sted, med god utlufting og isolert fra andre rom hvor personer eller materiale befinner seg. Det er også svært viktig at materiale med muggsopp kun blir håndtert av friske personer med kunnskaper om muggsopp, og at tilstrekkelig PVU blir benyttet. Hvis det dreier seg om mer enn en liten mengde arkivmateriale (mer enn 3 m²), bør saneringen tas hånd om av personell som er spesialutdannet og har erfaring med håndtering av muggsopp på arkivmateriale.

    Hvis det dreier seg om inaktiv muggsopp (sporer), er det mest effektive tiltaket en grundig tørrensing av arkivmaterialet. Dette innebærer å fjerne alt løstsittende støv ved å børste, pensle eller støvsuge materialet. 3 Dette arbeidet må foregå i spesialtilpassede rom med avlukkbare avtrekksskap. Man bør ta overflateprøver av arkivmaterialet både før og etter saneringen for å vurdere om den var vellykket.

    I en del tilfeller vil digitalisering være eneste tilfredsstillende løsning om materialet skal kunne brukes i framtiden. 



    Fotograf: Vibeke Hammerhaug

     


    1 Trønbøl, Heidi / Liebold, Marcus (Riksarkivet): Muggsopp i arkivmateriale, i Arkivråd 2/2011, s. 15-16
    2 Trønbøl, Heidi / Liebold, Marcus (Riksarkivet): Muggsopp i arkivmateriale, i Arkivråd 2/2011, s. 16
    3 Trønbøl, Heidi / Liebold, Marcus (Riksarkivet): Muggsopp i arkivmateriale, i Arkivråd 2/2011, s. 17