1. januar 2026 trådte det nye arkivregelverket i kraft. Regelverket består av lov om dokumentasjon og arkiv, arkivforskriften og bevaringsforskriften, og erstatter tidligere bestemmelser. Loven ble vedtatt av Stortinget 20. juni 2025, mens forskriftene ble kunngjort 18. og 19. desember 2025.
Det nye regelverket gir mer funksjonsbaserte og teknologinøytrale rammer for hvordan offentlige virksomheter skal skape, forvalte og bevare dokumentasjon. Målet er å sikre åpenhet, etterprøvbarhet og god informasjonsforvaltning, samtidig som virksomhetene får større handlingsrom til å velge løsninger som passer egen organisering og teknologi.
Hva er nytt?
Den nye arkivloven er utformet for en digital forvaltningshverdag og legger til rette for nye måter å utvikle, forvalte og tilgjengeliggjøre arkiv på nasjonalt nivå. Loven skal være enklere å forstå og mer teknologivennlig enn tidligere regelverk. Noen sentrale endringer er:
- Virkeområdet er utvidet, og flere virksomheter har fått arkivplikt. Samtidig får forvaltningen større fleksibilitet til å finne løsninger som oppfyller kravene på en god og tilpasset måte.
- Nasjonalarkivet har fått sanksjonsmuligheter ved brudd på regelverket.
- Digital avlevering er nå et krav for statlige arkiv, noe som styrker tilgjengelighet og legger bedre til rette for digital viderebruk.
- Regelverket styrker også rammene for bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv, slik at viktig samfunnsdokumentasjon fra flere aktører kan tas vare på og gjøres tilgjengelig over tid.
Arkivverket blir Nasjonalarkivet
Fra 1. januar 2026 endret Arkivverket navn til Nasjonalarkivet, i tråd med den nye arkivloven. Navneendringen tydeliggjør etatens rolle som landets nasjonale arkivmyndighet og som én samlet statlig etat med ansvar for bevaring, tilsyn og tilgjengeliggjøring av arkiv og dokumentasjon. Formålet er å gjøre etatens samfunnsoppdrag klarere både for forvaltningen og publikum.