Kvinne med langt, brunt hår og blå og hvit kjole sitter ved en pult. Hun smiler, og har gule mapper i hendene med et bått alfabetiseringsverktøy.

– Et land uten arkiver er et land uten hukommelse

Ordene tilhører Maria Luisa C.B Patiño eller bare Luisa blant kollegene hos IKA Kongsberg. Hun har jobbet med offentlig dokumentasjon siden hun var 21 år, først i hjemlandet i Brasil og de siste fem årene som arkivkonsulent hos IKA Kongsberg. Det er drømmejobben.

– Jeg har genuin interesse for arkivfaget og ser viktigheten av å ha et organisert og tilgjengelig arkiv for våre innbyggere, slik at vi kan garantere et mer rettferdig og demokratisk samfunn, forteller Luisa.

Kvinne med langt, brunt hår står på en stigetrapp i arkivreol og blar en bok. Hyllene i reolen er fylt med gamle bøker.
Detektivarbeid: Det er ikke alltid at rettighetsdokumentasjon kommer i egne adskilte serier, så da må Luisa og hennes kollegaer lete i det «vanlige» administrative arkivet etter kommunene.

Interessen for rettigheter og demokrati ble vekket tidlig i Luisas liv, lenge før hun kom til Norge og begynte å jobbe hos IKA Kongsberg. I Brasil utdannet hun seg innen jus på masternivå og filosofi på bachelornivå.

Fra Rio til Kongsberg

– Jeg har alltid vært interessert i beskyttelse av borgernes rettigheter, samt bevaring av et demokratisk samfunn basert på rettsstaten. At jeg valgte å studere juss gjenspeiler denne interessen. Jeg har tidligere jobbet 18 år som juridisk assistent i Rio de Janeiros domstol, sier hun.

I Norge har Luisa også hatt ulike jobber som assistent i barnehage, konferansekoordinator og prosjektsekretær i FMC. Men det var hos IKA Kongsberg hun fant sin plass, nå som rådgiver innen rettighetsdokumentasjon.

Rettighetsdokumentasjon defineres av Arkivverket som dokumentasjon av de juridiske rettighetene og pliktene til personer, organisasjoner, bedrifter og offentlige organ. IKA Kongsberg fungerer som kommunens kompetanseinstitusjon, slik at man sikrer etterlevelse av de lovverk som regulerer behandling av personopplysninger. Personregistre som er ute av aktiv bruk deponeres til IKA Kongsberg, som er eierkommunenes arkivdepot. Her forvaltes registrene i henhold til lovverket når det gjelder ordning, katalogisering, tilgjengelighet og innsyn.

Kvinne med langt, brunt hår og blå og hvit kjole sitter ved en pult. Hun ser på pulten, og har gule mapper i hendene med et blått alfabetiseringsverktøy.
Ordning og katalogisering: Luisa tar imot arkiver med rettighetsdokumentasjon fra kommunene som ikke lenger er i aktiv bruk. Hun jobber for at de oppbevares trygt, og er lette å finne igjen for ettertiden.

Tilgjengelig for innbyggerne

I ettertid fungerer arkivene som informasjons- og dokumentasjonskilder for forvaltningen og innbyggerne, og da spesielt i forbindelse med erstatningssaker og dokumentering av egen historie.

– Gjennom 5 års erfaring som arkivkonsulent hos IKA Kongsberg, har jeg tilegnet meg kunnskap innen kommunalt arkiv og administrasjonshistorie, magasinstyring, deponeringer av kommunalt og regionalt arkiv, betalte oppdrag, Asta, Websak, digitalisering av dokumentasjon og jobbet med å utvikle ulike prosedyrer som gjør avdelingens arbeidsmetoder mer effektive, sier Luisa og fortsetter:

– I januar 2023 begynte jeg i ny stilling som rådgiver og det betyr at jeg jobber med personvernforordningen (GDPR), bevaring og kassasjon og veilede vår arbeidsgruppe med hensyn til ordning og plassering av arkivet i magasin. Vi hjelper kommunene med å ha et hensiktsmessig sted å oppbevare denne viktige dokumentasjonen, samtidig tilbyr vi også et kvalifisert team til å organisere og finne disse dokumentene når innbyggerne trenger det.

Utmerket arbeidsmiljø hos IKA Kongsberg

Når Luisa ikke er på jobb, liker hun å tilbringe tid med familien, spille tennis, lese gode bøker og reise. Hun beskriver arbeidsmiljøet hos IKA Kongsberg som utmerket, med kompetente og vennlige kolleger som alltid er villige til å hjelpe. Ikke bare er det sosiale miljøet bra, men også det faglige.

– Jeg har lært mye om historien til kommunene og deres institusjoner opp gjennom årene av de fantastiske kollegene jeg har her, sier hun.

Beskytter og garanterer menneskerettigheter

Luisa er opptatt av hvordan digitaliseringen vil gjøre arkivfaget og rettighetsdokumentasjon enda viktigere i årene som kommer.

Brune arkivbokser med hvite merkelapper merket Barnevern, klientmapper 1994
Sensitiv informasjon: Arkiver som handler om enkeltpersoner kan inneholde informasjon som påvirker livene deres i stor grad. Denne dokumentasjonen er med på å sikre menneskers rettigheter i møte med det offentlige.

– Rettighetsdokumentasjon vil alltid eksistere fordi den beskytter og garanterer grunnleggende menneskerettigheter. Det vil si at arkiver kan brukes som bevis og bidra til ansvarlighet og erstatning når, for eksempel, staten eller annen institusjon misbruker sin makt, sier Luisa.

– Prosessen med å erstatte papirarkiv med digitalarkiv har allerede startet. Arkivene som ble laget på papir vil bli digitalisert i løpet av de neste årene, slik at tilgang til informasjon blir enklere og mer tilgjengelig for alle innbyggere.  Samtidig vil mange papirarkiver fortsatt være bevart på grunn av sin historiske og kulturelle verdi. Et land uten arkiver er et land uten hukommelse, avslutter hun.